Det som opprinnelig var Storsalen under kong João I og Philippa av Lancaster, Svanesalen, samlet kongens hoff. Det var sentrum for musikalske konserter og banketter gjennom hele 1800-tallet og har fått navnet sitt fra de intrikate svanemotivene som er malt over taket i dette enorme rommet.

Palasset og det portugisiske monarkiet hadde stor betydning for det portugisiske monarkiet, og det hentet sin legitimitet fra religionens støtte. Både religion og monarki hadde et symbiotisk forhold, og førstnevntes betydning er tydelig fra det intrikate mudejar-snekkerarbeidet i kapellets tak til dekorasjonene på veggene.

Innbegrepet av kong Manuel I's monarkikonsept er legemliggjort i våpenskjoldrommet. Kong Manuel I, som var plassert i hjertet av et omhyggelig strukturert, men likevel sammenkoblet samfunn, viste frem våpenskjoldet sitt i taket i dette kammeret. Hans evne til å regjere var nært knyttet til adelen, som i sin tur ga monarken den nødvendige samfunnsmessige statusen han trengte.

Gallerierommet ble antatt å være Palassets galleri. Den forbandt kong João IIIs gemakker med den nordvestlige fløyen av Palasset. Rommet har fått navnet sitt fra de mange galeiene som er malt på veggene. Rommets tak, som stammer fra 1600-tallet, er en blanding av portugisiske, keiserlige ottomanske og Nederlandske galeier.

Det gylne kammer var stedet der kong João I og Philippa av Lancaster tok imot gjester av høyeste sosiale rang, blant dem dronning Katarina av Østerrike. Gullbelegget på tvers av rommet er slik det sies å ha fått navnet sitt, og det eksisterte gjennom 1400- og 1500-tallet.

I kong Manuel I's Palass var Manuelinsalen, også kjent som Adelssalen, det fjerde mest romslige rommet, etter Svanesalen, Galeysalen og Det kinesiske rom. For å gjøre plass til kong Luis' rom ble hallen imidlertid delt i tre mindre avdelinger i løpet av siste halvdel av 1800-tallet.